Ekte cocnac fra havgapet i nord

Jotunheimen Presseservice

Ekte Cocnac fra havgapet i nord - til hele verden

Torsken (Nationen): Uvanlig lys, frisk, fin sødme, lang ettersmak…Vi snakker både om ei vårnatt i mai på yttersida av Senja med blikkstille hav og midnattssol - og Cognac derfra - som nå er klar for verdensmarkedet.

Av Lars Kristian Steen (tekst og foto)

"Cognac Jon Bertelsen" er utviklet i to varianter; "Prelude" og "Symphonie".

Toner fra både "Nordlandsnetter", "Å, eg veit meg eit land" og "Hjem, langt mot nord" - framført med stort symfoniorkester - presser på inni hodet vårt - idet de edle dråpene sprudler mot ganen.

De nye Cocnacmerkene, med utgangspunkt fra strendene mot Nordishavet i Troms fylke, har tatt Norge med storm. Nå venter hele verden på de friske smaksopplevelsene med røtter og inspirasjon fra et karrig småbruk på yttersida av Senja, og videreutviklet i Cognac på den franske landsbygda.

Jon Arne Bertelsen fra Medby i Torsken kommune på Senja er 28 år, og har allerede markert seg stort som en av Norges fremste Cognac-produsenter.

Masse drømmer

- Jeg vokste opp på et småbruk på Medby med 250 mennesker. I dag 150. Vei til Finnsnes fikk vi først i 1978. Før det var eneste kontakt med omverdenen via båt til Tromsø eller Harstad.

Jon Arne tar oss med til bardommens rike; sist i en søskenflokk på sju og med masse drømmer som en del av hverdagen.

- Det sier seg selv at med 12-13 sauer, noen høns, katter og en flokk kaniner, var det nokså trangt i oppveksten. En del av hverdagen var heldigvis å få skitt under neglene. Drømmer er vel det beste ordet jeg kan bruke om oppveksten, erindrer Jon.

- Med foreldrene mine som på lang avstand så forskjell på skrotten av et middels godt stjernelam, og det vi skulle ha selv, ble jeg uvitende foret med mat tilberedt av svært gode råvarer.

Førsteklasses råvarer

Tilberedningen var som oftest svært enkel, men råvarene alltid førsteklasses. Kaninkjøtt var alltid godt uansett severingsmåte. Vannet kom fra en kilde ut av fjellet 200 meter overfor huset vårt.

- Veien er svært lang fra et karrig, veiløst fiskevær på yttersida av Senja til Cognac - helt i hjertet av Frankrike?

- Først når du flytter ut , og oppdager kontrastene mellom det nye og gamle, skjønner du hvor mye kvaliteten på drikkevannet betyr for deg. Hva det vi si å spise blodfersk skrei tilberedt en halvtime etter den er fisket. Forskjellen på skrei og fiskepinner er åpenbare for de fleste. At noen lar det gå fanatisme i å finne opprinnelsen, eller essensen av et produkt, høres kanskje både komisk og en smule sært for mange. Jeg bare ganske enkelt kan ikke fordra fiskepinner. Samtidig vet jeg hvor godt råvaren kan smake. Slik er det med Cognac også. Har du først smakt hva Cognac kan være, blir det ganske uspennende med den kommersielle, søte litt primitive karakteren som skal nå store volumer i massemarkedet. Tror du de bruker utelukkende de beste råvarene i produksjon av fiskepinner? Hvorfor skulle man gjøre det, all den tid du ikke er i stand til å smake kvaliteten på fisken gjennom en skorpe av kavring og stekefett?

Tilbake til opphavet

- Å bringe et kvalitetsprodukt tilbake til opphavet, fortreffeligheten i råvaren, har vært min misjon. Det er ikke noe annet enn overføring fra god matkultur til en ny brennevinskultur. I ettertid er det lett å se linken tilbake til drikkevannet , stjernekjøttet og tørket kaninkjøtt hjemme på Senja.

Jon Arne forteller at interessen for Cognac startet med interesse for vin. - Cognac er jo destillert hvitvin. Som den urokråka jeg alltid har vært, slo jeg meg ikke til ro når jeg fant den første Cognacen som smakte godt. Jeg fortsatte letingen etter om mulig en som smakte ennå bedre. Slik fortsatte det til jeg ganske enkelt tok skjeen i egen hånd.

Gjett om en kamerat av meg lo da jeg for noen år siden fortalte at jeg hadde tenkt å lage min egen Cognac, og sette den i produksjon. Min medfødte naivitet har alltid fortalt meg at allting er umulig til det motsatte er bevist. Med dette for øye dro jeg på eventyr til Cognac.

På leting etter kilden

Cognac er ei lita bygd midt i Frankrike. Jeg tror ikke dagens storbysamfunn ville kunnet utnytte det enorme potensialet som ligger i det kritthvite unike jordsmonnet av kalk og kalkstein på samme måte som grunderne på landsbygda i Frankrike gjorde med sin produksjon og destillasjon av edle druer.

Askeladden fra fiskeværet på Senja, på leting etter kilden og de helt ekte, hadde lykken på sin side. I Cognac kom han raskt i kontakt med Serge Arrou, en kapasitet på

området, som lokalt går under navnet Mr. Cognac. Han lærte senjaværingen det aller viktigste om konjakk og satte ham i kontakt med de rette personene videre.

Sammen med søskenbarnet sitt har han nå dannet selskapet "The House of Cognac" som tar seg av import av franske kvalitetsprodukter.

Uten kunstige tilsetninger

- Hvordan har mottagelsen vært på dine egne Cocnac-merker?

- Overveldende. Imidlertid må jeg fortsatt forklare at den lyse fargen skyldes at vi ikke bruker fargetilsetninger for å få den til å se mørkere ut. Den ærlige, lyse fargen er for meg et symbol på renhet og ærlighet. Vi har skapt et produkt som ikke trenger å tildekkes med kunstige tilsetninger. Dette budskapet er blitt svært godt mottatt, spesielt av mennesker som jobber med kvalitet til daglig.

- Senja, deg og framtida?

- Senja er ett av de vakreste steder i Norge. Dette så jeg ikke så lenge jeg bodde der. Når jeg nå bor i Oslo er det langt viktigere å bruke den naturen jeg tidligere tok for gitt. Hun jeg skal gifte meg med nå i mai har også røtter på Norges nest største øy. Annika vil derfor sikkert sørge for at vi river oss løs og setter oss på flyet nordover for rekreasjon og ferie. Å kunne koble helt av fra mas og stress har jeg ikke lært helt ennå. Senja har hatt en helt vesentlig betydning for de mange tilfeldigheter som har ledet meg til et uortodoks yrkesvalg. Øya vil i framtida også bety svært mye for meg, avslutter den unge Cocnac-produsentetn fra havgapet på yttersida.

Folk i nord drikker mest Cocnac i hele verden

Rundt hver 150. flaske Cocnac som drikkes i verden, drikkes av en nordlending. I 1999 solgte Vinmonopolet over 300.000 liter av den edle sorten i Nord-Norge, noe som tilsvarer om lag ei helflaske per hode.

- På verdensbasis ligger Norge på tredjeplass på statistikken over hvor det selges mest Cocnac i forhold til folketallet, like bak Irland og Canada. Ser man Nord-Norge som eget land er det imidlertid ingen tvil hvem som topper i hele verden, sier Jon Arne Bertelsen, fra Torsken på Senja til Nationen.

- Årsaken til dette?

- Jo lenger unna ekvator man kommer, desto mer Cocnac drikkes det. De er nok en sammenheng mellom klima og Cocnac - med at mørketid og kulde stimulerer til spising av kjøtt og tyngre mat og noe å varme seg på, mener Bertelsen i House of Cognac i Oslo. Den unge Cocnac-produsenten fra ytre Senja føyer seg nå inn i eksklusiv klubb av konjakkprodusenter som har sitt opphav i Norge. Mange av disse nord for Polarsirkelen. Cognac Larsen har røtter i Tromsø. Otard-Cocnac er oppkalt etter vikinghøvdingen Ottar i Nord-Norge. Bache-Gabrielsen er produsert av en utvandrer fra Vestfold og Brastad har også sin røtter fra norsk jord. (Nationen)

Utskriftsvennlig versjon>>