Copyright©2001
Jotunheimen Presseservice
|
Anita
Killi: Satser
på animasjon på Dovre - Helt fra jeg
begynte på tegning, grafisk- og dekorativ formgivning på videregående skole, hadde jeg en drøm om å starte
animasjonsverksted på familiegarden på Dovre, sier Anita Killi. Det tok
10 år før drøm ble realitet. Anitas selskapTrollfilm A/S står bak høstens
tegnefilmsuksess på norske kinoer. Nå vil politikere og skolefolk på
Dovre starte Norges første videregående yrkesutdanning innen animasjon i
fjellbygda - midt mellom Oslo og Trondheim. Av Lars Kristian Steen - Det er et voksende behov for animatører også innen data-animasjon. I 1992 starta animasjonsutdannelsen ved Høgskolen i Volda. Her utdanner de 10 studenter hvert år. Flere folk og ulike studioer er nå interessert i å bygge opp et dyktig norsk animasjonsmiljø, slik at Norge kan produsere mer animasjonsfilm. Også langfilm og serier, som det finnes mye av ute i Europa og i USA, forteller Anita Killi, som har forhørt seg noe innad i bransjen. Innen internett, med et mylder av informasjon, der kunsten er å sile ut og nå fram med budskapet, er det ikke bare datakompetanse som er viktig. Også det å kommunisere visuelt; animere på de rette stedene og på en overbevisende måte vil være sentralt og verdifullt framover, påpeker Anita, etter en samtale med Gunnar Strøm ved Høgskolen i Volda. Animatører fra Estland Hun er regissør på filmen "Kongen som ville ha mer enn en krone", som i høst hadde premiere i 10 norske byer. Nå står utenlandslansering av filmen for tur. Til større tegnefilmproduksjoner i Norge; som "Gurin med reverompa" i `96 og nå "Karlsson på taket", som er under produksjon, blir over halvparten av animatørene hentet fra utlandet. Anita hentet fagfolk fra Estland, da hun laget sin siste film. - Det er veldig dyktige folk. Høgskoleutdanningen i Volda har også lærere fra Estland både innen dokkefilm og tegneanimasjon. Studiet i Volda tar for seg et veldig vidt spekter i forhold til det å lage animasjonsfilm. Men Norge mangler en yrkesutdannelse, eller ren fagutdannelse, retta mot for eksempel arbeid etter andre sine instrukser på regi og layout på tegnefilm, mener Anita. Tegnefilmutdanning på Dovre - Hvordan bør en slik utdanning bygges opp? - Jeg mener det bør være en yrkesskole som bygger på tegning, form og farge grunnkurs, med et videregående kurs 1 og 2 innen animasjon. Studiet bør legge vekt på emner som for eksempel anatomitegning, studie av bevegelse og kroppsspråk. Likeså animasjonsteknikker, special effects, tracing og fargelegging, animere etter lyd, karakterdesign og etter hvert diverse datautstyr. To år trengs for å få nok praksis, og det bør være ei rein yrkeslinje uten studiekompetanse. Anita Killi ser for seg en landslinje for denne utdanningen lagt til den videregående skolen Hjerleid på Dovre. - Skolen er kjent for trearbeidsfaga treskjæring og møbelsnekring. Det har vært landslinjer som også har trukket til seg elever fra andre kontinent. Skolen, som har solide tradisjoner, har tidligere hatt studieretningen tegning, form og farge. Dovre ligger midt mellom sentrale skolesentra som Oslo, Trondheim og Volda. Kommunikasjonene er gode, og alle stedene nås på rundt fire timer med tog eller buss. - Det er akseptabelt. At filmhøgskolen på Lillehammer er i nærheten er også et stort pluss, mener Killi. Utvikle et fagmiljø - Fordeler og ulemper ved å drive med animasjon ute i distriktet? - Det største minuset er at jeg savner et fast fagmiljø her. Men det er jo det jeg nå prøver å bygge opp ved for det første å utvide studioet mitt ytterligere - til også å omfatte et dokkefilmstudio på 140 kvadratmeter. For det andre gjennom arbeidet med å få lagt en animasjonsutdanning til Dovre. Da må det ansettes lærere, og det blir et miljø blant de som vil gå der. Et overordna mål er at en kan trekke til seg folk - som kan bli faste samarbeidspartnere og som bosetter seg her. - Studioene jeg har kan også brukes av andre når jeg ikke er i egen produksjon. Her kan det være interessant med mindre, smalere produksjoner, der man inviterer/samarbeider med forskjellige kunstnere og designere som har sitt spesielle billedspråk, og som kan tenke seg å jobbe med film, men ikke har kompetanse eller det praktiske utstyret, som de kan få låne hos meg. På den måten kan også miljøet her oppe få spennende "input" når det gjelder illustrasjon, grafisk design og kunstneriske uttrykk i det hele tatt. Det tror jeg veldig på, sier Anita. Et eksempel er tegnekunstneren Runi Langum. Hun var helt blank på animasjon da hun begynte å jobbe med animasjonsmediet. Mindre enn ett år etter fikk hun en utmerkelse under kortfilmfestivalen i Grimstad med sin første film "Leikr". Inspirasjon og konsentrasjon - Sånn sett ligger Dovre midt i smørøyet? - Ja, jeg synes det. Det er noe med at man får god konsentrasjon og inspirasjon rundt det man holder på med her oppe. Det gjelder også de som ikke bor fast på stedet. For meg henger det jo litt i hop med at jeg har fått familie og to barn, og ikke har tid til å benytte meg av alle ulike kulturtilbud. Men man må tåle å røre litt på seg, og kan jo dra dit ting skjer. Det er noe man blir veldig klar over når man bor i Bygdenorge. Det er et valg man tar. - Faglige utfordringer under siste filmproduksjon? - Jeg liker å jobbe på en gammeldags måte. Vil gjerne ha total oversikt over mediet. Hodepinen for et par lærere på kunst og håndverksskolen var at jeg var så imot datamaskiner. Og det lider jeg nok litt av i dag. Fordi jeg ennå ikke har hatt tid til å lære meg det datautstyret som jeg er i besittelse av. Carsten Andersen, som er utdannet scenograf og animatør, har kjøpt inn animasjonsutstyret ("Perception"). Han var også med under produksjonen av filmen på Dovre. - Datautstyret til Anita er en datamaskin som kan sammenlignes med en avansert videospiller. Istedenfor å lage bildene på tape, så lager vi bildene direkte på harddisk, forteller Carsten Andersen. Han opplyser videre at datamaskinen kan ta opp og spille av video i real time. Den har også en del redigeringsmuligheter slik at scener kan byttes om, tas vekk og kopieres. Det er en monitor knyttet til utstyret, som også kan koples til kamera, og bildene tas direkte inn på datamaskinen. 200 dokker - Filmen er laget som en multiplananimasjonsfilm. Det var også det jeg tok hovedfag på da jeg gikk Statens Håndverk og Kunstindustrihøyskole (SHKS), og er en teknikk som er mye brukt i Øst-Europa. Vi har brukt en kombinasjonsteknikk med cut-out, objektsanimasjon og noe tegnefilm, forteller Anita. Den cutout-teknikken som er benyttet er leddete figurer - med små kobbertråder. Noe som gjør ledda svært føyelige og gode. Til filmen ble det laget rundt 200 dokker. Sammen med Hege Krogvig Bergstrand, som også er utdannet fra grafisk design på SHKS jobbet Anita med design til filmen i rundt et halvt år. Etterpå kom Carsten Andersen for, sammen med en høygravid og så en nybakt mor, å sy sammen en animatic (filmet storyboard med lyd). - I animasjon er dette veldig viktig, fordi når storyboarden fungerer, da vet man nøyaktig hva slags scener vi skal filme. I animasjon bruker man gjerne 99 prosent av det man filmer mot rundt 20 prosent i vanlig filmproduksjon. Vi filmet gjennomsnittlig 10 sekund pr. dag, og da koster det for mye hvis man må kaste større deler av produksjonen. Selve produksjonen av filmen på 28 minutt varte i 9 måneder. Etterpå reiste vi til Oslo for klipping og lyssetting, opplyser Anita. Over 100 prosent jobb Under et studieopphold i Estland ble hun også kjent med Triin Sarapiik ved et godt kjent dokkefilmstudio i Tallin (Nukufilm). Hun ble hentet over til Dovre sammen med kjæresten. - Disse animerte, mens Carsten, jeg og etter hvert Hege Ellingsen (også utdannet som grafisk designer fra SHKS) forberedte alle scenene; malte, tegna, skjærte og snekra, slik at animatørene til enhver tid hadde noe nytt å starte på dagen etter. Alle vi tre har også gått i Volda og lært animasjonsfilm. Planen var at jeg sjøl skulle være med å animere. Dette innså jeg imidlertid fort ble for mye, da jeg hadde godt over 100 prosent jobb fra før i andre prosesser i filmen. Staben på fem personer fungerte imidlertid veldig bra. Alt foregikk på garden. Med så få folk bytter man veldig på rollene. Det var kjempeinteressant, sier Anita. - Hvordan markedsfører du Trollfilm A/S? - Jeg var jo i startgropa før det kom en boom med animatører fra Volda. Da ble jeg godt tatt vare på av andre animatører og fikk noen oppdrag som disse syntes passet bedre for meg. Derfor ble på en måte mine konkurrenter også mine oppdragsgivere. Animasjon tar tid, man trenger ikke så mange oppdrag for å være fullt opptatt. Senere har jeg hatt så mye å gjøre, at det ikke har blitt tid til å tenke markedsføring. Nylig har imidlertid Anita Killi vært over i Volda og laget ferdig en visningskassett med sju av produksjonene hun har jobbet med. - Det er ok med en slik kassett, og ved å vente såpass lenge med å lage den, så har jeg jo også litt å vise fram, smiler animatøren, produsenten og regissøren i Trollfilm A/S på Dovre.
|
