Denne artikkelen er hentet fra JPs nettarkiv: http://www.jotunheimen-presseservice.no/artikler/

Lars (36) trengte partner  i naturen - prøvde ut:

38 JENTER i villmarka

Ytre Enebakk(VG): Villmarkingen Lars Monsen går naboen Fridtjof i Ytre Enebakk en høy gang. Han testet ut 38 jenter i villmarka - før han valgte Marit.

Mye ny og spennende lærdom, gliser han. Nå legger han ut  på verdens lengste villmarksekspedisjon noen gang. Den varer i fire år!

-          

 Av Lars Kristian Steen

 

Kombinasjonen Lars og Marit i villmarka ble dynamitt. I disse dager kårer bladet Villmarkslivs 4000000 lesere  dem til årtusenets villmarkinger! Bare slått  med noen få stemmer av 100-årigen Helge Ingstad.

- Jeg trengte en villmarkspartner, og søkte i bladet Villmarksliv etter ei sprek jente. Det resulterte i 38 svar, forteller han. Jentene ble nøye, gransket, vurdert og testet med hensyn til styrke og utholdenhet. - Til slutt var det fem jenter igjen - som gikk til "finalen"; en skikkelig ekstremtur i norsk villmark, forteller villmarkingen som nå ligger  i hardtrening med bikkjer og utstyr i ei lita hytte - langt inne i skogene i Ytre Enebakk. Med glimt i øyet innrømmer Lars at  naboen og sambygdingen Fridtjof godt kunne vært en god rådgiver og konsulent underveis. - Han har solid erfaring, spesielt når det gjelder å teste ut jenter, selv om vi kanskje  ikke er opptatt av de samme kriteriene,  ler han.

 

Vondt å møte kjærligheten

Marit Holm (28) fra Nordmøre vant den noe uvanlige "dametesten" arrangert av en av Norges få villmarkinger på heltid. Det var den sporty veterinærstudenten Lars ville ha med seg tvers over Alaska.  Han  var imidlertid  fast bestemt på at dette ikke skulle utvikle seg til noe kjærlighetsforhold. Gjennom røffe treningsturer i norsk i villmark ble imidlertid bånda mellom dem sterke. - Jeg fikk oppriktig respekt for henne. Jeg gråt ikke en gang under selve Alaskakryssingen, som strekte seg over ni måneder og 3000 kilometer i ekstrem villmark, men ofte i perioden da jeg skjønte jeg var blitt glad i Marit. Jeg ønsket det jo ikke. Jeg er nok en av de få som kan si at det var en vond opplevelse å finne dama i sitt liv, småler Lars ettertenksomt,  mens han kjæler med favoritt-bikkja Tony.

 

Stort savn

Lars` kjæreste er Canada-ekspedisjonens  rådgivende veterinær, og til god støtte og hjelp i forberedelsene til en av verdens lengste villmarksekspedisjoner noen gang.

- Savnet etter henne kan bli svært tungt. Det blir uhyre viktig å fokusere positivt. Spesielt i  mørketida med kulde og korte dager, når ingenting skjer -  på julaften og hennes bursdag 13 oktober, sier Lars. Han stirrer alvorlig innover i den mørke granskogen.

- Ærlig talt;  ideen bak partnerannonsen, var vel  egentlig å finne seg en kjæreste, ikke sant?

- Nei, faktisk ikke! Jeg ville finne ut hvordan det var å være på ekspedisjon med en kvinne. Hva hadde jeg å lære? Visste alt om meg sjøl og kompisene, gutta på tur, psyke, fysikk, hva vi kan ta fram når det røyner på, styrke og svakheter. Likeså alt om guttehumor, kostholdsbehov, hygienekrav, jeg ville videre. Satte derfor inn en "kontaktannonse" i bladet Villmarksliv. Her slo jeg fast at før Alaskakryssingen ville det bli et svært omfattende treningsopplegg. Samt at det var viktig å være selvstendig og  trives i eget selskap. Jeg påpekte at holdninger er viktigst, og oppfordret jentene til heller å skrive langt enn kort.

Toppløse jenter

- Grovsorteringa blant de 38 som ville la seg teste?

- Jeg sorterte bort noen på grunn av bildet, blant annet ei som lå toppløs på stranda. Hun hadde nok fått napp hos Fridtjof, ler Lars. - La ellers stor vekt på brevinnholdet og telefonsamtalene jeg hadde med jentene. Jeg valgte til slutt ut fem jenter. Disse virket seriøse og hadde vært borti litt røffe turer før. Disse ville jeg teste nærmere.

- Hvordan la du opp "finaleturene"?

- Sa klart i fra til jentene at de måtte prøve å tenke på det som en vanlig tur, glemme at jeg skulle vurdere dem. Jeg la merke til hvordan de pakket sekken, hva de hadde med  seg, hvordan de brukte primusen eller fyrte bål og hvor seige de var til å gå.

 

Likte hundemat

- Artige episoder underveis?

- Damene tok det ganske seriøst og skjerpet seg, så  den store komikken uteblei.

 

- Hva gjorde at nettopp Marit vant den store  villmarksfinalen?

- Hun orienterte glimrende i steinura i tåke på Dovre, hang lett på meg når jeg gikk raskt i halvannen time. Hun hadde gode holdninger, som for eksempel å glede seg til å spise hundemat ei uke, glede seg til å pakke sekken for 30 dager og  bære alt sjøl.

- Hun var derimot blank på bålfyring og fiske, men ville gjerne lære. At hun ikke var for stolt til å ha meg som "læremester" tyder på modenhet. Jeg måtte ta en sjanse uansett. Dessuten var magefølelsen god, den lytter jeg alltid til. Utseendet hennes skremte meg ikke, men jeg sa klart i fra at jeg ikke gjorde dette for å finne meg en kjæreste.

 

Mer omsorg og kroppskontakt

- Hva har du lært av å teste ut såpass mange jenter i røffe og ekstreme naturomgivelser?

- Jentene viser lettere omsorg, og  det er mer naturlig for dem å ta på turkamerater. De trenger ikke så mye mat, kanskje 30 prosent mindre enn menn. Jentene bærer ikke så mye, er i det hele tatt ikke så fysisk sterke. Det merkes når pulken skal dyttes og løftes og  når elver skal krysses. Jenter har også større problem med å drepe dyr.

Kommunikasjonen skjer kanskje oftere med kroppsspråk og dobbeltmeldinger og hint, enn den mer direkte og kanskje sårende måten menn snakker på. Menn er enklere å forholde seg til, men kanskje mer primitive.

Marit frøs lettere. Hun hadde ikke på noen måter høyere krav til hygiene enn meg -  tross større utfordringer. Hun fikk menstruasjon svært uregelmessig på grunn av fysisk råkjør. Alt fra fem ganger på to måneder, til ikke i det hele tatt på tre.

 

Utrolige opplevelser

- Hva betydde Alaskaturen for forholdet deres?

- Den har gitt oss en felles plattform med utrolige opplevelser på godt og vondt som vil binde oss sammen resten av livet. Alaskaturen gav oss rundjuling både fysisk og psykisk måneder i strekk. Frysinga etter å ha svømt i ei elv i februar er ubeskrivelig, omtrent som om noen river vekk føttene dine. Det svartner for deg i smerte. Svettekjøret med 35 kilo svienede varmegrader var et sant helvete. Jeg drakk 11 liter vann på 6 timer uten å slå lens en gang! Kroppen har fått varige belastningsskader.

  

- Skal klare det

- Borte fra Marit i fire år- det kan vel tære på forholdet?

- Folk klarte det før i tida. Både sjømenn og fangstfolk var jo ute i  årevis. Vi klarer det også. Hun vil besøke meg hver sommer.

- Felles framtid?

- Vi følger Marits oppskrift; Det som skjer det skjer, tenker kun på dagen i dag -sammen. Framtida får bli som den blir. Vi har lyst til å flytte til Nord-Norge. Moderen kom fra en liten fjellgård i Beiarn i Nordland. Denne har vi lyst til å restaurere. Forhåpentligvis kan vi to se fram til mange fine turer i lag, sier Lars. Smilehullene i det værbitte ansiktet, godt verna av pelslua, kommer skikkelig fram. Nå er det slutt på å teste ut  norske jenter i villmarka. I Canada må han prøve ut psykisk og fysisk styrke mot ulver,  grizzlyer og isbjørner  gjennom 8000 kilometer i verdens største villmark.